Etter utrolige 10 dager i Kasakhstan var det på tide å oppgi farvel. Vi hadde organisert oss for å se mye mer enn bare Astana så vel som Almaty, men etter å ha hatt noen fartsfylte reisedager, valgte vi å bare være satt i tillegg til å reise saktere. Vi tilbrakte en hel uke bare i Almaty og hadde en utmerket tid der. Vi gjorde så mange ting i tillegg til at vi oppdaget mye om landet fra våre nye Kazakh -venner … Vi har virkelig vært lenger!
Dagen vår tilbrakte på markedet i Almaty var fantastisk … som denne friske honningen!
Morgenen etter avgangen vår tok vi en bybuss til den langdistanse busstasjonen hvor vi gikk ombord på en av de mange Marshukas (delte minibusser) på vei til finansieringen av Kirgisistan, Bishkek. Turen startet OK, men etter en kort pause for lunsj ble vi alle blandet inn i en annen Marshuka. Vår backpacker-mentalitet sparket inn så godt som vi begge umiddelbart uttalte “nei”. Vi har sett svindelene før, du betaler hele kostnaden til en by i tillegg til å bytte busser midtveis der de forventer at du betaler mye mer penger for å komme til din endelige destinasjon.
Vår marshuka fra Almaty til Bishkek
Men fordi alle flyttet posene sine over (alle regionale mennesker) valgte vi å bare velge flyt så vel som å overholde med, enten det, eller sitte fast ved den støvete midten av ingensteds stopp. Vår nye Marshuka var eldre, høyere så vel som mye drittere (er det et ord?) Nick så vel som jeg satt i de ekstremt forsetene i denne minibuss så vel som motoren begynte å overopphetes. Det krøllet ut ekstreme temperaturer fra luftventilene, direkte inn i ansiktene våre. Hele kroppene våre svettet; Åpning av vinduet hjalp ikke engang siden luften utenfor var over 30 grader. Vi krøp langs motorveien omtrent 50 km/time.
Til slutt dukket vi opp ved grensen.
Før vi startet på denne turen, hadde vi sjekket ut (og blitt fortalt) at borgere i mange vestlige land ikke krever et visum for Kirgisistan, vi får bare et stempel i passene våre på innreise. Da vi fikk like mye som disken, snudde passet for å rasende med passene våre i bla gjennom noe. Vi så begge på hverandre og forsto hva han lette etter. Han ga til slutt opp og sa: “Du har visum for Kirgisistan, ja?” Um, “Nei, vi krever ikke en” var svaret vårt. Han spurte rundt til kollegene så vel som heldig for oss, forskningsstudien vår var passende så vel som han stemplet oss ut av landet – absolutt passet for å forstå dette, men ikke trenger å bli fortalt av et par av kanadiere!
Heldigvis kunne vi få visumet vårt ved ankomst til grensen!
Vi fortsatte å gå omtrent 1 km til Kirgisistan, så vel som ble stemplet inn uten problemer. Vi måtte da vente på Marshuka for å ta oss til Bishkek. Vi mennesker så på, drakk litt vann og sto rundt i skyggen og ventet på bussen vår, eller noen som vi erkjente av den for den saks skyld. Etter omtrent 1/2 i timen begynte vi å tro at vi hadde blitt etterlatt. Vi gikk tilbake til grenseområdet for å se, vi skannet folket, men erkjente ingen.
Så fant vi ham! Han hadde nettopp tatt lengre tid å gå med toll med bilen enn vi hadde … Phew. Vi vinket til ham med betydelige smil i ansiktene, men han så bare best på oss med et blankt blikk og kjørte omtrent en kilometer unna der han trakk inn på en bensinstasjon. Å bra, han har bare drivstoff som vi skjønte. Så vi høstet den der og bar sekkene våre på ryggen i den brennende solen (sverger på ham for ikke å velge oss opp underveis). Akkurat da vi nådde bensinstasjonen, så vi vår hvite minivan skrelle derfra så raskt som mulig.
Det var offisielt, vi ble etterlatt!
Vi hadde litt regional valuta som vi hadde byttet ved grensen, så vi valgte å flagge ned neste minibuss eller biler og lastebil vi så, samt be om en tur. I løpet av et par minutter trakk en regional buss som går fra grensen til Bishkek over. Det skulle bare bekjempe oss 50 øre for å komme til byen. Heldigvis hadde vi tilstrekkelig og hoppet inn.
Å ha litt regional valuta på deg som er et must
Vi tilbrakte to netter i Bishkek på Silk Road -backpackere. En annen halvdel så vel som annet halvt team eier dette så vel som vandrerhjemmet som vi bodde på i Almaty. Vandrerhjemmet var OK, vi hadde i det minste en dobbel plass i tillegg til at vi ikke måtte tåle å sove i et sovesal … men som noen få andre steder har vi bodd på denne turen, døren til vår plass låste ikke .
Vakker ala også firkantet i Bishkek
Vi tilbrakte tiden vår i Bishkek og vandret rundt i de grønne gatene, spiste utrolig regional mat, søker om samt anskaffelseNg våre Tadsjikistanvisum (yay!) I tillegg til bare å slappe av. Bishkek var en ok by, vi hadde hørt at det egentlig bare er et sted å spise god mat i tillegg til å søke om noen få av de mange visumene en reisende trenger i denne delen av verden.
Nyter litt velsmakende fjærkre shashlyk (kebab)
Vi trodde det var et godt stoppested, men forsto at det bare var det … vi ønsket å komme til spektakulær innsjø Issyk-Kol så snart som mulig!
Har du noen gang blitt dratt av når du tar transport? Fortell oss om det nedenfor!
*** Geit Notes:
I Almaty – Ta buss nummer 45 fra langs Dostyk Ave. for å komme til Sarayan Bus Station (langdistanse busstasjon) Utgiftene er 80kzt, og det tar omtrent 30 minutter å komme dit.
Marshukas fra Almaty til Bishkek løper fra tidlig på morgenen frem til kvelden, og forlater når det er fullt. Utgiftene er 1.300kzt så vel som det tar 5 timer å komme dit.
Topp 10 ting å opptre i Almaty
Fra de grønne gatene i Almaty: Er vi i Kasakhstan?
Astana: Dubai i Sentral -Asia
Liker du dette innlegget? Pin det!
Ansvarsfraskrivelse: Geiter på veien er en Amazon -partner i tillegg til at en tilknytning til noen andre forhandlere på samme måte. Dette innebærer at vi lager provisjoner hvis du klikker på lenker på bloggen vår i tillegg til å kjøpe fra disse forhandlerne.